Vi kontakter deg gjerne!

Fyll inn skjemaet, så kontakter vi deg ved første anledning.

Avkortning i arv etter arvelaters ønske.

I den foreliggende sak hadde den ene arvingen mottatt kr 870.000 i 1992 etter salg av en av eiendommene i det uskiftede boet, og når arveoppgjøret skulle finne sted ca 20 år senere gjorde den samme arvingen krav på halvparten av den andre eiendommen i dødsboet, kun med fradrag "krone for krone" for det nominelle beløp arvingen hadde mottatt i 1992. Arvelovens § 21, 3. ledd, fastslår at dersom det er gitt særoppgjør til en av arvingene så skal det ved det senere skiftet gjøres fradrag i arven i henhold til reglene i arvelovens § 39-42. I den foreliggende sak var det arvelovens § 40 som var den aktuelle bestemmelse.

Hovedregelen i § 40 er at det skal gjøres fradrag "krone for krone" med mindre et slikt resultat vil fremstå som åpenbart urimelig. I den foreliggende sak fant man etter avdøde et signert dokument som ga uttrykk for arvelaters ønske om at det arveoppgjør den ene søsteren hadde fått i 1992 innebar at den andre eiendommen i sin helhet skulle tilfalle den andre søsteren ved det endelige arveoppgjøret. Erklæringen var ikke signert og ga ikke direkte uttrykk for noe "avkortningsbeløp" slik arvelovens § 40, 2. punktum er formulert, men likevel la lagmannsretten til grunn erklæringen i analogi med arvelovens § 40, 2. punktum.

Borgarting lagmannsrett kom til at et fradrag "krone for krone" ville fremstå som åpenbart urimelig og fastsatte avkortningen slik at den andre arvingen kunne ta ut den gjenværende faste eiendommen vederlagsfritt på skiftet. Borgarting lagmannsrett bygget her på forutsetningen i avkortningsreglene, som er å stille arvingene mest mulig likt, og i denne saken harmonerte resultatet også med den ikke-signerte erklæringen som avdøde med sannsynlighet hadde latt utarbeide den gang den første arvingen mottok sitt særoppgjør. Vår klient vant derved frem med sin prinsipale påstand og ble tilkjent fulle saksomkostninger.

25.10.2012 |